tirsdag 24. januar 2012

Robben Island - Mandela

For en stund siden var vi på Robben Island, fengselsøya hvor Nelson Mandela satt fengslet i 18 av tilsammen 27 år.
Fangene ble adskilt etter rase, svarte fanger fikk færre rasjoner og måtte gå i kortbukser, for å vise at de sto lavere enn inderne og fargede, som fikk lange bukser. Politiske fanger ble holdt adskilt fra ordinære kriminelle og fikk færre privilegier. Mandela har beskrevet at han som en D-gruppert fange (den laveste klassifikasjon) kun fikk tillatelse til ett brev og ett besøk for hver sjette måned. Brev, når de kom, ble ofte forsinket i lange perioder og i tillegg gjort bortimot uleselige av fangesensuren..
I mars 1982 ble Mandela overført fra Robben Island til Pollsmoor Prison sammen med andre seniorledere i ANC (nå regjeringspartiet i Sør Afrika)

På grunn av apartheidstatens stadig mer omfattende begrensninger hadde denne nye generasjonen av fengslete motstandskjempere ikke samme mulighet til utdannelse som den forrige generasjonen. Dermed utviklet fengselet seg til det reneste «universitet», med daglige forelesninger i kalkgruvene fra Mandela og kolleger. Dermed fikk også fengselet på Robben Island kallenavnet «Universitet Mandela». "Wikipedia"

Det var rart å være der å tenke på at Mandela faktisk har sittet der i 18 år... Vi fikk se kalkgruvene hvor de jobbet hver dag i brennende sol. Mange hadde ikke solbriller, og fordi kalken er så hvit, reflekterer den solen og "brenner" øynene. Om vaktene trodde noen holdt på å rømme, ble de skutt. Derfor passet de på at ikke vaktene skulle tro det. Det var en liten hule i nærheten hvor de kunne gå på do. Når det regnet hadde de ikke annet sted å søke ly mens de spiste enn inne i den hulen..

Mandela var/er en veldig respektfull mann. Han hilste alltid hyggelig på vaktene og lederen av fengslet. Mandela spurte alltid hvordan det gikk med familien og om de hadde det bra.. Selv når de var slemme mot han var han alltid høflig. Det gjorde at han etterhvert fikk stor respekt selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar